Momavlis Mitsa (Framtidsjord)- et georgisk modellprosjekt

 

Weizen-JJ-12-06web

Initiativet «Momavlis Mitsa» (på norsk: Fremtidsjord) oppsto gjennom møte med hvete i Georgia. Franskfødte Jean-Jacques Jacob befant seg i 2005 (42 år og bosatt i Berlin) på en korsvei i livet, egentlig på vei til Sekem i Egypt. 14.april 2014 traff han «tilfeldigvis» (!) ved Isenheimer alteret til Grünewald, Rolande Le Bras som var på vei hjem til Georgia med en buss, for å videreføre sitt prosjekt med georgiske kvinner. Hun trengte en sjåfør til bussen, og da han hørte det, visste Jean-Jacques umiddelbart: «Jeg er sjåføren! I Sekem er allerede mye på gang; jeg skal kjøre bussen til Georgia og se meg om etter en bonde som arbeider med biologisk-dynamisk jordbruksmetode.» Og det var starten på reisen til Georgia, mai 2005.

Jean-Jacques forteller videre:

«Bonden måtte jeg ikke lete lenge etter; Gia Maschaidze (en georgier som arbeidet i Basel og akkurat var i Georgia) førte meg til agronomen Nodar Shinjiashvili, det den gang eneste mennesket som dyrket jorda si økologisk i den fruktbare østregionen Kakheti. Der spiste jeg brød, og oppdaget at jeg – som glutenallergiker – tålte brødet, selv om det var laget av hvete. Dette var det avgjørende møtet; med hvete, med godt brød, og jeg sa til ham: «Jeg kommer igjen, når vet jeg ikke, men jeg kommer igjen!»»

I august ble det et gjensyn med Wowa Khvitia, en georgisk venn fra deres felles tid i Tyskland. Wowa hørte til de menneskene som straks etter Berlinmurens fall spredte nye ideer for jord og mennesker i Georgia. Han kjente personlig nasjonalhelten Merab Kostava, antroposof og forfatter av den mye leste boken «Tanker om Georgias oppgave.» Merab Kostava hadde flere ganger sagt, ifølge Wowa: «Det biologisk-dynamiske jordbruket, jordbrukskulturen for det frie mennesket, er vesentlig for menneskene og landet.»

Noen mennesker hadde tatt denne oppfordringen til sitt hjerte: En forsker ved et forskningsinstitutt for landbruk anla der de første forsøksfeltene. En yngre georgier som hadde arbeidet som praktikant hos Maria Thun kom til, og ikke minst kornforedleren Georg-Wilhelm Schmidt, hvis far Martin Schmidt var til stede ved grunnleggelsen av det Biologisk-dynamiske landbruket i Koberwitz. Disse hadde foredlet rug ved nye metoder, basert på rytmer – et arbeid som de i de kommende årtiene hadde videreført med hell.

I denne tiden forberedte Jean-Jacques Jacob flyttingen til Georgia, etter avtale med Jean-Michel Florin fra landbruksseksjonen ved Goetheanum, og med de erfarne biodynamikerne Rainer Sax og Nicolas Joly som rådgivere. Også kretsen av mennesker som etter Georg-Wilhelm Schmidts død hadde videreført hans arbeid, var trukket inn.

Marius Hörner, som hadde lært foredling av kornsorter gjennom rytmer og stedskifte hos Georg-Wilhelm Schmidt, viste Jean-Jacques Jacob hele samlingen sin – og som høydepunkt det for ham viktigste kornet som for åtti år siden var innsamlet i Georgia av en tysker. «Kan du bringe dette kornet tilbake til sitt hjemland og dyrke det der?» var hans spørsmål. Han gav ham noen få korn med på veien og anbefalte ham hvis mulig å så dette for videre foredling på påskesøndag. Og Jean-Jacques gav sitt ord: «Jeg skal gjøre alt jeg kan.». Og slik begynte den eventyrlige flyttingen av mennesker, kunnskap – og korn:

Etter palmesøndag ville Jean-Jacques bryte opp fra Colmar for å reise til Georgia. Men bussen var ikke lenger var tilgjengelig, og måtte de på kort tid kjøpe en ny buss – noe som ble mulig gjennom et kortvarig venne-lån. Dermed kunne den rundt 4500 km lange turen endelig begynne ved midnatt tirsdagen etter, til og med sammen med en ung medreisende. Ville de kunne klare å få kornet i jorda til rett tid? Etter eventyrlige hindringer på reisen gjennom Sveits og Italia, med ferge over Adriaterhavet, gjennom Hellas og Tyrkia, landet de omsider i Øst-Georgia. Her, i hovedregionen for hvetedyrking, et prehistorisk sentrum i den såkalte «fruktbare halvmåne», kunne de endelig fullføre utsåingen – påskesøndag!

Siden gikk det videre. Fra 2010 fant de det endelige stedet: ved foten av det mytiske Kaukasus, der Prometeus var festet til berget. Et hus med en hektar land ble kjøpt ved hjelp av en gave fra foreningen ACACIA. (Et sveitsisk fond for utviklingssamarbeid). Endelig ble foreningen «Momavlis Mitsa» grunnlagt.

Tisch-G-M-12-04web

Allerede vinteren 2008 hadde Jean-Jacques Jacob bakt brød og solgt på ukemarkedet i Tbilisi. Raskt vokste interessen for det gode, næringsrike brødet, og i oktober 2012 på det nye stedet, kunne brødet bakes i en selvbygget, stor, vedfyrt bakerovn. (Muliggjort ved en enkeltgave fra IONA-stiftelsen i Nederland.) Det begynte med 30-40 brød, i mellomtiden har det vokst til 170 brød fra egen hveteavling. Brødet blir bakt på fredag og solgt på eget marked sammen med produkter fra andre georgiske kolleger: Selvdyrket og kaldpresset solsikkeolje, grønnsaker, ost, naturlig, ufiltrert eplesaft osv. Kundegruppen (ca.90 % georgiere) vokser, det må nå bare produseres og bearbeides. I Georgia vokser korn, vin, sitrusfrukter, epler, pærer, fersken, meloner, fikener, oliven, valnøtter, hasselnøtter, mandler og mye mer.

Brot-Ofen13-01-18web

Det tragiske er at bondehåndverk og initiativkraft gikk tapt i sovjettida. Med «Momavlis Mitsa» vokser interessen igjen. I landsbyen arbeider de allerede med fire motiverte familier. Et seminar om skånsom jordbearbeiding ble avholdt i november 2014. I samarbeid med DEZA (Sveitsisk kooperasjon i Georgia) bygges det nå opp en læreplan for bondeyrket.

Georgia har mange ressurser; overalt finnes muligheter og potensial for utvikling. Prosjektet møtes av håp og interesse fra familiene i landsbyen, som jo lever av selvforsørging. En ny miljø- og menneskevennlig landbrukskultur i Georgia er grunnlaget for en verdig tilværelse. Oppreistheten for denne oppgaven i Georgia formidles av hvete-brødet.